+

Olav, sersjanten som ble Yogalærer er tilbake!

22.5.18

Møt ham på Skral og bli med på Yoga!

Vi ble kjent med Olav i 2015 da han søkte på en frivilligstilling på Skral. (Les den historien her) Nå har vi fått en oppdatering fra den tidligere millitærfyren som ble Yogalærer.

Olav skriver i en mail:

Etter mitt første Skraleventyr sommeren 2015 flyttet jeg inn til Oslo for å skaffe litt cash. Fikk jobb som sivil vekter. Dagene består i en slik jobb å gå rundt på kjøpesentre og fange butikktyver. Alt fra gamlinger som stjal en sjokoladebit til yrkeskriminelle som stjal dyr elektronikk.

 

Ny runde med Skral

Neste sommer nærmet seg. Jeg sluttet i jobben og en ny søknad ble sendt inn til Skral. De koselige sommerminnene fra Grimstad er uimotståelige. Skral er en festival som står hjertet nær, så det var bare å pakke bilen full av campingutstyr og dundre ned til sørlandet. Jeg nøt sommeren til det fulle, og da solen går ned og hverdagen er på vei tilbake fortsetter eventyret mitt, denne gang i Sør Amerika.

Jeg var klar for noe større. I oppveksten tenkte jeg ofte på de store spørsmålene i livet og har nok alltid vært en eventyrer. Jeg elsker å reise alene, da blir jeg bedre kjent med meg selv. Man kan bli stilt ovenfor situasjoner og utfordringer, helt annerledes enn det man er vant med fra hverdagen, og den eneste man kan lene seg på er seg selv.

 

Peru, Columbia, Cuba og Puerto Rico

Første stopp: Peru, første utfordring: Jeg kan ikke et eneste ord Spansk! Heldigvis snapper man opp de enkleste frasene først og man kommer langt med et stort smil om munnen. Jeg planlegger ingenting på disse turene, heller ikke hvor jeg skal sove første natten. Jeg setter beina på bakken og følger der hvor vinden tar meg.

Videre gikk ferden til Columbia, et vakkert land med en trist historie men med fantastiske mennesker. Jeg kan ikke annet enn å anbefale landet av hele mitt hjerte.

Etter dette dro jeg til Cuba, kort tid etter ankomst dør folkehelten Fidel Castro. Hele landet stiler og er i sorg. Landet med alle fargene, de gamle bilene, sigarene og en utrolig spennende historie og kanskje en enda mer spennende fremtid. Etterhvert drar jeg til Puerto Rico, siste stoppested på denne ferden før hjemreise. Første natten på hostellet blir jeg kjent med noen backpackere fra California. De planlegger å leie bil og utforske øya, og de vil ha med meg. Plutselig befinner jeg meg i en flunka ny Chevrolet på roadtrip gjennom regnskogen med to jenter fra California.

Pitbullen til Frank

Nettene passerer, tredje natt kommer vi i kontakt med en gammel skrotnisse som bor midt i øya. Han hadde et avsidesliggende hus med et tak vi alle kunne sove under. Hele eiendommen er fylt med rare sitrusfrukter og avokadotrær like store som treetasjes hus. Frank, som skrotnissen heter, hadde også en pitbull. Jeg tenker at alle hunder liker meg fordi jeg er jo bare snill og grei. Det blir min siste nye lærepenge på denne turen.

Etter at jentene har lagt seg kommer pitbullen rundt hjørnet. Jeg må ha gjort noe for å sette den store hunden i angrepsmodus. Plutselig bykser hunden mot meg med all sin kraft og setter inn støtet med et kraftig bitt i ansiktet mitt. Jeg slår alt jeg kan og får inn et par gode slag før jeg får reist meg på beina. Frank kommer løpende inn fra rommet ved siden av og i det blikket hans møter mitt aner jeg at dette er ille, veldig ille. Jeg ser ned på shortsen min og ser blodet sildre nedover. Alt jeg ser farges rødt. Leppa henger og dingler fra munnen og flere dype bitt i og rundt nesepartiet gjør at det er vanskelig å se at Olav er Olav.

Vi kaster oss i bilen og kjører det bilen tåler gjennom en gjørmete vei mot sykehuset. Jeg prøver å holde roen, men adrenalinet pumper og jeg lurer på om jeg kom til å ha et normalt ansikt igjen. Vel fremme konstateres det at ingen pulsårer eller viktige deler, som f.eks øynene er skadet og den dag i dag har jeg nesten ingen synlige arr i ansiktet.

 Olav sin rumpe

Tilbake i Norge

Vel hjemme i Norge så møter jeg en skrekkslagen mor som slettes ikke satt pris på hva pitbullen hadde gjort med ansiktet til sønnen. Etter en kort juleferie stod jeg på gata i et iskaldt Oslo en tidlig januarmorgen og lurte på: «Hva nå?» Halvveis på kødd ser jeg opp mot himmelen og sier «Kompis, gi meg et tegn». 10 minutter senere tikker det inn en melding på telefonen fra Kristina (ja, den Kristina som er fra forrige kapittel i historien som du kan lese her) som har personalansvaret på Lapoint Surfcamp og de er på jakt etter en Yogalærer, altså meg!

To uker senere befinner jeg meg på Bali og prøver meg som Yogalærer. Jeg elsket det! Backpackere, hinduisme, dans, veggismat, surfing, yogafestival og det å leve fra det ene øyeblikket til det neste. Etter endt opphold i Bali fortsetter Lapointeventyret i Sri Lanka for en ny 6 måneders kontrakt. Det var her jeg for tre år siden lærte meg å surfe, møtte Kristina og ble kjent med Skral.

Med Yoga har jeg blitt kjent med meg selv. Jeg har utforsket nye sider jeg ikke ante jeg hadde og har en ro jeg ikke hadde før. Vi har alle utfordringer i livet. Desto viktigere er det å kunne skape et balansert sinn med kjennskap til sine egne følelser og ikke minst ha en velfungerende kropp.

Jeg håper vi ses på Skral. Jeg kommer til å kjøre to runder Yoga hver dag. Det blir uhøytidelig, moro og ikke minst fint å kunne strekke ut før en lang festivaldag. Om ikke annet så ses vi dansende under stjernene i vannkanten.

Olav heter O'Yogi på Instagram, følg ham. Kanskje er det en Yogatime i nærheten av deg snart?